Senmiddelalderen i Norge

Perioden varer fra 1350–1536, fra Svartedaudens herjinger til reformasjonen i Danmark-Norge.

Svartedauden

Svartedauden

Svartedauden var en bylle- og lungepest (smittsom sykdom) som herjet i Europa på midten av 1300-tallet. Sykdommen finnes fremdeles, men ca 90 % av dem som behandles med antibiotika overlever.

Person med byllepest

Sykdommen skyldes bakterier som spres via lopper som sitter på gnagere (bl.a. svartrotter). Loppene kan også gå over til mennesker. Sykdommen spredte seg med skipstransport over store avstander, siden det levde rotter på stort sett alle skip.

Svartedauden fikk store konsekvenser for prester, monker og nonner, siden det gjerne var disse som forsøkte å hjelpe de syke. Etter hvert begynte noen å beskytte seg mot smitten ved hjelp av snabelmasker (se Plague Doctors hos Wikipedia). Man hadde likevel ikke noen forståelse av smitte eller hva som gjorde at noen ble syke.

Kart som viser spredningen av Svartedauden i Europe. Flappiefh, CC BY-SA 4.0 https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0, via Wikimedia Commons

Svartedauden i Norge

Den tradisjonelle fortellingen i Norge sier at Svartedauden kom med et skip til Bergen i 1349. Nyere forskning tyder på at det kan ha vært sykdomsutrbrudd på Østlandet allerede i 1348, men den store pestbølgen kom uansett ikke før høsten 1349 og våren 1350. Man anslår at pesten kan ha drept 60 % av Norges befolkning. NDLA opererer med et folketall før pesten i Norge på 350 000, og at det døde 175 000 til 200 000 mennesker på grunn av Svartedauden i 1349–1350.

Konsekvenser av svartedauden i Norge

  • Adelen 📉: Jordleien til adelen går ned og adelen får tøffere kår. De fleste adelige går inn i bondestanden i løpet av 1300-tallet.
  • Bønder 📈: De overlevende kunne ta over ødegårder. De betalte lavere jordleie og får bedre matjord som de kan dyrke. Det blir igjen vanligere med selveiende bønder.
  • Kongen 📉❓: Kongen fikk lavere jordleie og skatter, men det ser ut til at han likevel klarte å beholde mye av sin makt. Blant annet krevde kongen ofte inn tienden på vegne av kirken og beholdt pengene selv (pengene ble tatt som et lån fra kirken som skulle betales tilbake, uten at dette skjedde).
  • Kirken 🧘: Lavere jordleie og inntektene stupte, men de fikk samtidig mer jord (50 %) og de begynte å selge avlatsbrev som skulle hjelpe folk gjennom skjærsilden.

Senmiddelalderen i Norge

Forrige: Høymiddelalderen i Norge
Neste: Reformasjonen

1350–1536

Todo

Skriv mer om denne perioden.

Rask kronologi

Sosiale, politiske og økonomiske forhold

Sosiale, politiske og øknomiske forhold

En tidligere oppfatning blant historikere at Svartedauden rammet Norge hardere enn nabolandene og tvang Norge inn i union. En mer moderne tolkning er at agrarkrisen fikk en enda større negativ effekt siden Norge allerede før unionen var en svakere stat.

  • Ødelegging/fraflytting av gårder -> folk flytter til bedre jordbruksområder
  • Agrarkrisen ble utløst av pestepidemier
  • Jordpriser, befolkning og skatteinnetktene faller
  • Mer husdyr, mindre korn (mindre intensivt jordbruk og større områder tilgjengelig)
  • Utjevning av sosiale forskjeller pga bedre jordtilgang og skattebortfall
  • Norske adelsmenn mistet monopolet på norske ombud
  • Kirken klarte seg relativt bra og fikk store gaver pga pesten
  • I Sverige og Danmark hadde man mye mektigere og rikere adel
    • Over 100 borger i disse landene. 2 festningsanlegg i Norge
  • Europa i samme periode
    • Befolkningsnedgang → billig korn
    • I Vest-europa blir mange leilendinger frigitt.
    • I Øst-Europa bruker adelen brutal tvang mot bøndene
  • I Norge dør adelen ut
  • Statsmyndigheten blir delegert til lokalsamfunnene
  • Færre og større administrasjonsdistrikt
    • Slottslen
    • Båhuslen
    • Akershus
    • Bergenhus
  • Avgiftslen: fast avgift. Ellers avregning mot inntekt
  • Lenspolitikken hvor man ga len til utenlandske adelsmenn var svært ødeleggende for norsk adel. Gjorde den norske staten svakere. Gode len går til dansker og tyskere.
  • 500 adelsfamilier i 1300, 80 i 1500
  • Kirkens andel av jordegods øker til 50%
  • Byene får et nytt styresett med mer effektiv forvaltning
  • Reformasjonen
    • Makt fra Pave ➡ Konge
    • Biskoper ble fengslet.
    • Norge ble en provins under danmark
    • Norge var på dette tidspunktet helt motstandsløse. Forringet i makt og formue

Reformasjonen

Reformasjonen

Reformasjonen i var innføringen av Martin Luthers protestantiske kirke på bekostning av den katolske kirke. I Norge ble selve reformasjonen gjennomført i 1536–1537.

Vi regner Martin Luther som opphavsmannen til reformasjonen, men allerede 100 år tidligere hadde John Wycliffe og Jan Hus satt spørsmålstegn ved hvordan Paven kunne være Guds stedfortreder på Jorda ettersom de observerte mye umoralsk livsførsel blant både prester, biskoper og paver. Wycliffe og Hus ønsket at folk skulle lese Bibelen selv, og argumenterte for et mer personlig forhold til Gud. Hus ble brent på bålet som kjetter.

Martin Luther

Martin Luther (1483–1546) var en tysk prest som gjorde opprør mot den katolske kirke. Hans opprør ble starten på Reformasjonen.

Den utløsende årsaken til Luthers teser var byggingen av ny Peterskirke i Roma. Denne byggingen ble finansiert ved salg av avlatsbrev. For å vise motstand mot dette skrev han i 1517 ned 95 teser om hvordan en kirke burde være. Disse tesene ble sirkulert og nådde etter hvert Paven.

I 1520 ble Luther lyst i bann av Paven, og Luther svarte med å kalle Paven for antikrist. Keiseren i det tysk-romerske riket, Karl V, lyste Luther fredløs og forsøkte å holde riket sitt katolsk.

Luthers kirkeretningen er siden blitt kalt protestantisme og kjennetegnes av:

  • Kritikk mot avlatshandel
  • Kritikk av klostervesen
  • Folk skulle selv tolke Bibelen
  • Kongen fikk kontroll over kirkens eiendommer

Reformasjonen i det tysk-romerske riket

I Det tysk-romerske riket var det veldig mange småstater med hver sin småfyrste. Disse var igjen samlet under en keiser. Det var mange fyrster som nå så at de kunne overta store eiendommer fra Kirka dersom de støttet Luther. Det var også mange bønder som støttet Luther. Noen av disse var enda mer radikale enn Luther og krevde en omstrukturering av samfunnet hvor det ikke skulle være rike godseiere som eide all jorda. Luther mente at datidens samfunnssystem var gitt fra Gud, og at det ikke burde endres.

I Freden i Augsburg 1555 ble det slått fast av hver fyrste skulle kunne bestemme religionen i sin egen stat. Den tysk-romerske keiseren forble katolsk, men mange stater, spesielt i nordvest, ble protestantiske.

Kalvinisme

Kalvinisme

Kalvinisme er en protestantisk retning innen kristendommen som er oppkalt etter Jean Calvin. Sentrale trekk i kalvinismen er:

  • Predestinasjon: Gud har på forhånd bestemt hvem som skal frelses. Ingenting du gjør på jorda kan endre dette.
  • Enorm arbeidsmoral: kalvinister mente at rikdom og suksess i livet var gitt av Gud, rikdom var altså et tegn på at man forutbestemt til frelse. Ved å arbeide hardt kunne man derfor bevise at man kom til å bli frelst.

Kalvinismen (og kalvinistisk tankesett) spredte seg i nordvest-Europa, spesielt de nåværende BeNeLux-landene, nordvestlige deler av Tyskland og Frankrike, same Storbritannia. Arbeidsmoralen til kalvinister (og andre protestanter) blir ofte trukket fram som en av de viktigste årsakene til økonomisk vekst og den industrielle revolusjon i nordvest-Europa.

Reformasjonen i Danmark-Norge

I Norge var det ikke noen stor støtte for Luther eller reformasjon. Den katolske erkebiskopen Olav Engelbrektsson satt i Norges riksråd, og han forsøkte å gjøre kampen mot protestantisme og kampen for mer norsk selvstyre til samme sak.

I 1536 innførte kong Christian III protestantismen i Danmark-Norge og samtidig innførte han Norgesparagrafen.

Norgesparagrafen tekst

Fordi Norges rike nå er så forringet, både av makt og formue, og Norges innbyggere ikke alene har råd til å underholde en herre og konge, er samme rike forbundet til å bli hos Danmarks krone til evig tid.

Flesteparten av Norges riksråd, spesielt erkebiskop Olav, som er det største hodet der i riket, har nå to ganger i løpet av en kort tid, med mesteparten av riksrådet, gått imot forpliktelsene til Danmarks rike.

Da har vi derfor lovet og sagt til Danmarks riksråd og adel at dersom den allmektige Gud har ment det slik at vi skal ha Norges rike, eller noen av de tilhørende landsdeler, slott, land eller sysler, under vår lydighet, skal det heretter være og bli under Danmarks krone, slik som de andre land, Jylland, Fyn, Sjælland eller Skåne.

Norge skal heretter ikke være eller hete et kongerike for seg, men være en del av Danmarks rike og under Danmarks krone til evig tid.

Hvis feider derav kan komme, skal Danmarks riksråd og innbyggere være pliktige til å være tro med oss og hjelpe til å rykke ut.

Forelesningsnotater

Tidslinje historie
Forelesningsnotater:

Forrige: Høymiddelalderen i Norge
Neste: Dansketiden